Samlingene på Museet

Sigdal Museum var fra starten et bygdemuseum (friluftsmuseum) for Sigdal og Eggedal, de to dalførene i Sigdal kommune. Museet ble stiftet av ungdomslagene i bygda i årene før 2. verdenskrig.
Allerede i 1926 ble det på årsmøtet i Sigdal og Eggedal Fylkeslag vedtatt å arbeide for et museum i bygda, og i 1934 ble det første bidraget – Eikjebygningen – gitt til samlingen.
I 1938 ble Verkenstomta valgt som museumsområde, og flere bygninger kom til etter hvert.

Sigdal og Eggedal Bygdemuseum ble offisielt åpnet 29. juli 1945, og da var følgende bygninger på plass; Eikjebygningen fra 1750, Berganstua fra 1790-åra og Åsandfjøset fra 1600 tallet. Samlingen av gjenstander og hus vokste jevnt, og i 1976 overtok Sigdal kommune samlingen. Registrerte gjenstander var da 1586 og det var stort behov for et brannsikkert arkiv. I 1978 ble administrasjonsbygningen i mur tatt i bruk, men innviet først i 1979.
Arkitekt for bygget var Bjart Mohr.

Ved fylkestingsvedtak i 1986 fikk museet status som distriktsmuseum og med ansvar for innsamling, registrering, oppbevaring og formidling av folkemusikken og dansen i Buskerud.
Det ble opprettet en folkemusikkonsulentstilling – og Bjørn Laupsa-Borge ble ansatt i 1987.

Bygninger

Museet har følgende bygninger samlet rundt et koselig tun, og alle husa er i laftet tømmer bortsett fra magasinbygget i mur.  Eikjebygningen (1750), en stor to-etasjes bygning som også var lensmannsgard 1776-1808. Salen i 2. etg har panel med rosemalt dekor i rokokko stil.
Åsandfjøset fra 1600 tallet hvor det var plass til 20 kyr, Berganstua fra ca 1790, er et typisk bolighus i bygda.  Greenstabburet fra ca 1625,  er et en-etasjes stabbur som i sin tid ble påbygd et loft, men satt opp igjen i sin opprinnelige stand på museet. Eidalstallen fra 1800 tallet hadde plass til fire hester. Kvislelyua er småfór-lyu fra ca 1800, Holmensetra fra 1800 tallet er et typisk seterhus fra bygda. Bryggerhuset fra Finnerud  (ca 1750), Støvernlåven (1632) er en stor tømret låve, Smedrønningskjona fra 1700 tallet ble brukt til tørking av korn og røyking av kjøtt (slike bygg ble også kalt badstu i Sigdal/Eggedal). Øverbysmia (1663) er en vanlig gardssmie.  Telthuset (Kornmagasinet) fra 1802 var Sigdalske kompanis lagerhus.
Plassanebygningen fra Nedre Reistad ( ca 1850) er under oppføring. Det er en 3 etasjes tømmerbygning fra ca 1840-50 årene som også var lensmannsgård en periode. Bygget ble tatt ned i 1983 og lagret på museet.  Sigdal kommune bygningen til sitt 1000-års prosjekt i år 2000. Folkemusikksenteret – ”Gamlehjemmet” fra ca 1920 ble flyttet til museumsområdet
i 1990. Det er en stor tre-etasjes bygning i laftet tømmer, nydelig restaurert og som tjener
både administrative og kulturelle formål.

Gjenstander/arkiv

Gjenstandsarkiv: Registrerte gjenstander er 7143, de fleste avfotograferte. I tillegg huser museet de fleste av gjenstandene til Tveitensamlingene, 4285 registrerte. Dette er gjenstander som i hovedsak er samlet inn fra Sigdal-Eggedal, men også noe fra Modum.

Bygdehistorisk arkiv: Andreas Mørchs arkiv ble gitt til museet før han døde i 1992. Det består bl.a. av 50 mapper med folkeminne, 600 mapper med bygdehistorie, et eget fotoarkiv, et komplett målførearkiv med ca 25000 oppslag (registrert på data), et arkiv over husmannsplasser i Sigdal/Eggedal, samt et stedsnavnarkiv på 1400 navn.

Utvandrerarkiv: Lee Rokke, slektsforsker ved Sigdalslaget i USA har registrert utvandrede fra Sigdal-Eggedal og Krødsherad fra 1839 til ca 1930. Det er et meget omfattende arkiv som også består av kartotek med tilleggsopplysninger på en rekke personer fra tiden etter de kom til Amerika.