Folkedrakt og bunad i Sigdal–Eggedal og Krødsherad

Draktskikken i Sigdal-Eggedal og Krødsherad har som i andre bygder utviklet seg over tid.
Flå, som er den nederste Hallingdalskommunen hører også med til samme draktområde.

Drakten er en såkalt skjælingsdrakt, hvor nedrekanten på livet har en avstivet og utoverbøyd kant (skjæl.  Lengden på  livet har fulgt skiftende moteretninger. På 1700 tallet var det langt
(rokokko) men de empire-moten kom tidlig på 1800 tallet, ble det kort og preget av den nye moten.
Draktene besto da av skjorte med broderte kvardinger, ullstakk, kort liv, blomstret forkle, kort trøye, bringeduk og tettsittende hodeplagg. Hodeplagget besto av lue m/ nakkeband, og brettet silkeskjerf stramt bundet rundt luekanten og knyttet oppå hodet – ikke et hårstrå skulle synes!   Disse draktene ble brukt til begynnelsen av 1900 – og i Eggedal frem til 1950-60 åra.

Mannsbunaden som hører til den perioden hadde trøye i sort ull/vadmel (også kalt Fiskekjølke), kantet med sorte fløyelsbånd, skjæling bak, sølvknapper samt knebukse eller lange bukser..

Kvinnebunad med sidt liv

Sigdal Bondekvinnelag tok i 1938 opp tanken om å folkedrakta i bruk igjen. Det ble bestemt å legge draktskikken fra omkring 1800 til grunn. Fra slutten av 1700 tallet er det bevart flere side liv, serker og noen deler av et forkle, men ingen stakk. Det finnes imidlertid vevde stakkeborder som kan ha vært brukt til drakta med sidt liv. Kniplede border og broderte stakkeborder er likedan bevart, men disse er trolig yngre. Denne bunaden kom i bruk fra 1939 og utover.

Kvinnebunad med sidt liv

Mannsbunaden er rekonstruert på grunnlag av plagg som er funnet i bygda;
Kvit trøye m/ skjælinger, knebukser med litt broderi, rød dobbeltspent ullvest med sølvknapper, kvit skjorte med korsstingsbroderte kvardinger, rød kollelue m/ fløyelsbånd.
Man antar at dette var brudgomsklær fra gammelt av.

Manns- og brudebunad	Hverdagsstakk

Brudebunaden, som også ble laget omkring 1939 er utarbeidet etter opplysninger informanter i bygda og blant annet  beskrevet i bygdebøkene. Brudestakken er rød, forkleet hvitt - med eller uten kniplinger. Bruker en brudesmekke må en ha trøye.

Brudekrona på Sigdal Museum ble forært av ekteparet Helga og Georg Aaby i 1984
Det finnes ikke gamle brudekroner bevart i Sigdal, og da var det naturlig å se til nabokommunene for å finne passende modeller.
Gullsmed Ernst Tande i Hokksund fikk oppdraget og han lot seg inspirere av Gladheim-krona fra Flesberg og Ringnes krona fra Krødsherad. Museet leier den ut krona  til bruder som ønsker å bære den på bryllupsdagen.